Tradisjonelt er rekrutteringsbegrepet bundet opp i forestillingen om at det er den part som har en stilling å tilby som sitter på de ”beste kortene”. Det er de ( les: organisasjonene/bedriftene) som har ”kontrollen” og som har den suverene rett til å velge blant ( de beste ? ) søkerne. Og forhåpentligvis velge den rette ! Det er også de som i sin travle og kompetansekrevende hverdag, velger å hyre inn såkalte profesjonelle rekrutteringsbyråer. I sum skulle en tro at dette gjorde sitt til at søkerne/kandidatene satt igjen som ”den tapende part” og at de ikke hadde noen kort å dele ut i dette ”rekrutteringsspillet”. Som tilslutt satt igjen med ”svarteper”.

Erfaringene mine tilsier at en slik antagelse i beste fall er delvis feil.

Les vedlagt dokument.